Generell Matra-informasjon
Hvordan Matra omformet bilinnovasjon med allsidige familiebiler, unike coupéer og banebrytende prototyper
Matras visjonære modeller: Fra Renault Espace til futuristiske konsepter
Renault Espace: Fødselen av MPV-revolusjonen
På slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet så Matra for seg en ny type kjøretøy designet for allsidighet og familiebruk. Målet var å lage en bil som kunne transportere flere passasjerer komfortabelt, samtidig som den kunne tilby fleksible setearrangementer. Matra presenterte først dette innovative konseptet for Peugeot (PSA), men de så ingen fremtid i det. Uforferdet henvendte Matras direktør, Guideon, seg deretter til Renault med prosjektet – og oppnådde suksess.
Renault gikk med på å produsere kjøretøyet og overlot hele produksjonsprosessen til Matra Automobile. Renault krevde imidlertid at Matra skulle avvikle Murena for å unngå intern konkurranse med Renaults egne Fuego- og Alpine-modeller. Denne avtalen markerte et vendepunkt: Matra flyttet fokuset helt til å produsere Espace.
Renault Espace ble en stor suksess og var en pioner innen flerbruksbilsegmentet (MPV) over hele verden. De tre første generasjonene av Espace, som ble produsert av Matra i Romorantin frem til 2002, var kjent for sitt galvaniserte stålchassis kombinert med lett komposittplastkarosseri – en unik tilnærming som bidro til holdbarhet og vektbesparelser.
Renault Avantime: En dristig blanding av MPV og coupé
I 1999, på bilutstillingen i Genève, avduket Matra og Renault prototypen Avantime – en dristig nytolkning av MPV-konseptet som en luksuriøs coupé. Avantime, som ble utviklet og produsert av Matra i Romorantin, kombinerte plassen og komforten til en MPV med stylingen og eksklusiviteten til en coupé.
Med en lengde på 4.64 meter, en bredde på 1.82 meter og en høyde på nesten 1.63 meter hadde Avantime et aerodynamisk design med en imponerende luftmotstandskoeffisient (Cx) på bare 0.34 – bemerkelsesverdig for størrelsen. Kjøretøyets aluminiumschassis og innovative design uten B-stolper skapte et romslig og luftig interiør.
Renault lanserte Avantime i 2001, med mål om en daglig produksjon på 50 til 60 enheter. Det faktiske salget var imidlertid mye lavere – rundt 30 kjøretøy per dag – noe som førte til at Matra stoppet produksjonen tidlig i 2003. Totalt ble det bare bygget omtrent 8,000 Avantime-er, noe som gjør den til en sjelden og særegen modell med en voksende kulttilhengerskare i dag.
Matra M72: Den minimalistiske urbane moromaskinen
Matra M2000, som ble presentert på bilutstillingen i Paris i 72, var et radikalt enkelt kjøretøy rettet mot urban mobilitet og moro. Den ble designet som en lett toseter med en rørformet stålramme, noe som visker ut linjene mellom bil og motorsykkel.
M2003, som var planlagt å bli lansert på markedet innen utgangen av 72, skulle selges gjennom tradisjonelle forhandlernettverk, nye partnere og direkte nettsalg – en banebrytende salgsstrategi på den tiden. Den skulle komme i to versjoner: en 20 hk-modell med en toppfart på 110 km/t, og en 50 hk-versjon som nådde 130 km/t. Prisen var forventet å ligge på rundt €8,000 for 20 hk-modellen og €8,500 for 50 hk-modellen.
Selv om M72 aldri nådde full produksjon, viste den Matras fortsatte engasjement for innovasjon og alternative transportideer.
Matra P75: Tidlig elektrisk bytransport
På Detroit Auto Show i 2003 avduket Matra P75 – en kompakt, elektrisk drevet varebil designet for bymiljøer. P75 var produksjonsklar og demonstrerte Matras tidlige interesse for elektrisk mobilitet og miljøvennlige transportløsninger.
Dessverre, på grunn av Matras økonomiske problemer og den endelige nedleggelsen av bilavdelingen i 2003, kom aldri P75 på markedet. Likevel er den fortsatt en viktig milepæl i Matras historie som et av de tidlige elbilkonseptene fra en tradisjonell produsent.
ENJOY av Pininfarina og Matra: Design og ingeniørkunst i toppklasse
For å feire Pininfarinas 75-årsjubileum ble en spesiell utstillingsbil kalt ENJOY utviklet gjennom et unikt samarbeid mellom Pininfarina, Louis Vuitton og Matra Automobile Engineering.
Mens Louis Vuitton laget det luksuriøse interiøret og det eksklusive tilbehøret, fokuserte Matra på å forbedre chassiset og fjæringssystemet, og brukte sin rike motorsporterfaring til å skape et sofistikert dobbelt wishbone-oppsett for forbedret håndtering og kjørekvalitet.
Pininfarina viste frem ENJOY-modellen over hele verden, med den hensikt å produsere en begrenset serie på kun 75 enheter gjennom Matras prototypeavdeling hvis responsen fra samlere og designentusiaster var positiv. Dette samarbeidet fremhevet Matras ekspertise innen ingeniørkunst og innovasjon utover konvensjonell bilproduksjon.
Matra i Formel 1 og motorsport: En arv av fortreffelighet
Ambisiøse mål, historiske seire og en legendarisk V12-motor
Da Matra gikk inn i motorsport i 1964 under navnet Matra Sports, satte de seg dristige og utfordrende mål: å vinne alt mulig innen 10 år, og å utvikle sin egen V12-motor. Tro mot ord oppnådde Matra alle disse ambisjonene og skapte en imponerende rekord i racinghistorien.
Motorsportprestasjoner
124 seire i 334 løp
3 ganger fransk Formel 3-mester (1965, 1966, 1967)
5 ganger fransk Formel 1- og 2-mester (1966, 1967, 1968, 1969, 1970)
3 ganger europeisk Formel 2-mester (1967, 1968, 1969)
Formel 1969-verdensmester i 1 med sjåfør Jackie Stewart
Formel 1969-konstruktørmester i 1
2 ganger verdensmesterskapsvinnere i kategoriene for sportsprototyper (1973, 1974)
3 ganger vinner av 24-timersløpet i Le Mans (1972, 1973, 1974)
Ved utgangen av 1974 bestemte Matra seg for å avslutte sitt direkte engasjement i motorsport. Racingdivisjonen ble overført til teamet ledet av Guy Ligier i 1975. Matra fortsatte å levere motorer til Ligier gjennom begynnelsen av 1980-tallet. Selv med den aldrende Matra V12-motoren klarte Jacques Laffite å vinne tre Grand Prix, noe som viste motorens vedvarende konkurranseevne.
Matra på Le Mans og Motorsport Glory
Fra ambisiøse begynnelser til flere seire og legendariske prototyper
Matra Sports startet sin motorsportreise i 1964 med dristige og ambisiøse mål. Planen var å vinne alle store racingtitler innen 10 år og å utvikle sin egen V12-motor. Matra leverte på løftene sine og skapte en bemerkelsesverdig arv, spesielt i det ikoniske 24-timersløpet i Le Mans.
Motorsportprestasjoner
124 seire i 334 løp
3 ganger fransk Formel 3-mester (1965, 1966, 1967)
5 ganger fransk Formel 1- og 2-mester (1966–1970)
3 ganger europeisk Formel 2-mester (1967–1969)
Formel 1969-verdensmester i 1 med Jackie Stewart
Formel 1969-konstruktørmester i 1
2 ganger verdensmesterskapsvinnere i kategorien sportsprototyper (1973, 1974)
3 ganger vinnere av 24-timersløpet i Le Mans (1972, 1973, 1974)
På slutten av 1974 opphørte Matra sine direkte motorsportaktiviteter. Racingdivisjonen ble overført til Guy Ligiers team i 1975. Matra fortsatte å levere motorer frem til begynnelsen av 1980-tallet, og Jacques Laffite klarte tre Grand Prix-seire med den aldrende Matra V12-motoren, noe som beviste deres varige konkurranseevne.
Oversikt over Matra Sports-prototyper på Le Mans
Le Mans 1965–1966
Matra 610 (Rally) – november 1965
Matra 620 (prototype) – 1966
Le Mans 1967–1970
Matra 630 (prototype) – 1967, 1968, 1969
Matra 630/650 (prototype) – 1969, 1970
Matra 640 (prototype) – 1969
Matra 650 (prototype) – 1969, 1970
Le Mans 1970–1974
Matra 660 (prototype) – 1970 til 1972
Matra 670-01 (Prototype) – 1972, 1973
Matra 670-02 (Prototype) – 1972, 1973
Matra 670-03 (Prototype) – 1973, 1974
Matra 670B-01 (Prototype) – 1973, 1974
Matra 670B-02 (Prototype) – 1973, 1974
Matra 670B-03 (prototype) – 1974
Matra 670B-04 (prototype) – 1974
Matra 670B-05 (prototype) – 1974
Matra 670B-06 (prototype) – 1974
Matra V12-motorer
Matra V12- og V6-turbomotorer – en tidslinje for kraft og innovasjon
Matras arv innen motorsport er nært knyttet til utviklingen av V12-motorer for Formel 1 og langdistanseløp. Disse motorene drev både Matra og Ligier til store suksesser, inkludert seire i Le Mans og i F1-verdensmesterskapet. Nedenfor er en kronologisk oversikt over motorutviklingen deres.
Matra V12 MS9 (1967)
Displacement: 3.0 liter
Boring × Slag: 100 mm × 55 mm
Strømutgang: 400 hestekrefter
Merkbar bruk: Formel 1 (sesongen 1968)
MS9 var Matras første V12-motor, utviklet i 1967. Kompakt og med høyt turtall markerte den merkets seriøse inntreden i racing på toppnivå.
Matra V12 MS12 (1969)
Displacement: 3.0 liter
Boring × Slag: 100 mm × 50 mm
Strømutgang: 420 hestekrefter
MS9, en videreutvikling av MS12, tilbød forbedret ytelse og pålitelighet. Den ble brukt i diverse Matra Formel 1- og langdistansebiler.
Matra V12 MS71 (1972)
Strømutgang: 450 hestekrefter
Merkbar bruk: Matra MS120B (Formel 1)
Denne motoren representerte en ytelsesforbedring, med bedre tuning for både fart og utholdenhet. Den drev noen av Matras mest konkurransedyktige F1-biler.
Matra V12 MS73, MS74, MS76 (1974–1977)
Strømutgang: Omtrent 500 hestekrefter
Merkbare bruksområder:
MS73: Utholdenhetsløp (fra 1974)
MS74: Ligier F1-biler i 1977-sesongen
MS76: Ligier JS5- og JS7-modellene
Disse motorene støttet Matras utholdenhetsprogrammer og ble brukt av Ligier i Formel 1. MS74 og MS76 var spesielt bemerkelsesverdige for bruken under navnet Talbot-Ligier.
Matra V12 MS81 (1980)
Strømutgang: 510 hestekrefter
Merkbar bruk: Ligier JS17 (1981 Formel 1-sesong)
MS81 var den siste utviklingen i Matras V12-serie. Den drev Ligier JS17 og markerte slutten på Matras V12-engasjement i Formel 1.
Matra V6 Turbo (1981)
Strømutgang: 804 hestekrefter
Merkbar bruk: Kun prototype (aldri kjørt kappløp)
Denne 1.5-liters V6-turboladede motoren var Matras svar på den fremvoksende turboæraen i Formel 1. Til tross for den imponerende kraften, deltok den aldri i racing fordi Matra avsluttet F1-programmet sitt etter 1982.
Matras motorarv
Fra den tidlige MS9-modellen til den eksperimentelle V6-turboen var Matras motorer kjent for sin innovasjon, kraft og pålitelighet. Disse motorene spilte en nøkkelrolle i Matras suksess i både Formel 1 og langdistanseløp, spesielt i 24-timersløpet i Le Mans. De er fortsatt en definerende del av Matras motorsportarv.
Matras ingeniørarbeid med disse V12-motorene viste en blanding av innovasjon, kraft og utholdenhet som ble legendarisk på racerbanen. Disse motorene var grunnleggende for suksessen til Matras racerbiler i Formel 1, utholdenhetsløp og spesielt på Le Mans.
Matra-studiemodeller: Innovasjon forankret i luftfarts- og racingekspertise
Takket være sin bakgrunn innen luftfart og omfattende racingerfaring var Matra oppfinneren og utvikleren av mange innovative fremskritt i bilindustrien.
Selv etter at Matra Automobile opererte under Renaults banner, fortsatte Matras design- og utviklingsteam å tøye grensene. Dette førte til flere banebrytende prestasjoner:
Komposittmaterialer i 1965, brukt til produksjon av Matra Djet
Monocoque-chassis i 1967, brukt i Matra M530
Tverrmontert midtmotor med tre seter side om side i 1973, brukt i produksjonen av Simca Matra Bagheera
Den første SUV-en i 1975, noe som resulterte i Simca-Matra Rancho
Den første produksjonsbilen med termisk galvanisert chassis i 1980, implementert på Matra Murena
Europas første flerbruksbil i 1984, noe som resulterte i Renault Espace
Elektrisk bybil med høydejusterbare bakhjul i 1992, prototype Renault Zoom
Den første MPV-coupéen med hengslede dører i 2000, noe som resulterte i Renault Avantime og påvirket hele Renaults utvalg.
Ultramoderne lettvektsbuggy fra 2000, den produksjonsklare Matra M72
Svært kompakt, miljøvennlig MPV i 2003, prototypen Matra P75
På slutten av 2003 kjøpte det anerkjente designstudioet Pininfarina opp Matras design- og utviklingsavdeling. At denne avdelingen fortsatte under sitt eget navn, Matra Automobile Engineering, understreker hvor mye Pininfarina verdsatte ekspertisen Matra hadde bygget opp. Det første Pininfarina-produktet Matra bidro til var «ENJOY»-konseptet, som ble laget til Pininfarinas 75-årsjubileum.
Oversikt over Matra-studiemodeller
Matra M25 "Little Dragster"
I 1989 utviklet Matra M25, med en 1.8-liters 4-sylindret turboladet innsprøytningsmotor som produserer 200 hk, montert sentralt i en lett bil på 650 kg. Den fikk kallenavnet sitt med en 0 til 100 km/t-tid på 4.3 sekunder – raskere enn mange Ferrarier. Chassiset er laget av aluminium, og karosseriet er laget av karbon-epoksy sandwichlaminat, med skivebremser på alle hjul.
Renault Space F1
I 1994 bygde Matra en Formel 1-versjon av Renault Espace. Den ble drevet av en Williams Renault V10 F1-motor som ytet 820 hk, nådde over 300 km/t og akselererte fra 0 til 200 km/t på bare 7.5 sekunder.
P19 «Miniatyrrommet»
I 1981 skapte Matra en konseptbil for en mindre versjon av Renault Espace.
P31
Dette konseptet var et forskningsprosjekt fokusert på en familiebil som kunne kjøre 100 km på bare 3 liter drivstoff. Det slanke, dråpeformede karosseriet, uten fremspring, oppnådde en usedvanlig lav luftmotstandskoeffisient (Cx) på 0.20.
P41
Et eksperimentelt konsept fokusert på å designe en kompakt MPV.
P43 «Matra Roadster»
Denne roadster-designstudien fra 1990-tallet hadde et styling som minnet om M530. Dessverre kom den aldri i produksjon, noe som er synd, for den kunne ha blitt svært vellykket – i likhet med dagens Mazda MX-5.
P50 Zoom Electric
Zoom ble presentert i 1992 på bilutstillingen i Paris, og var en elektrisk konseptbil med en toppfart på 120 km/t og en rekkevidde på 150 km. Bakakselen, som er designet for trang parkering i byen, kunne rotere under bilen, slik at den kunne parkere baklengs mot fortauskanten uten problemer.
P55
En fireseters MPV-variant av Zoom (P50).
P57 & P48
Ytterligere konseptprosjekter fra Matras designportefølje.